Oppsummering

Artificial Intelligence er på full fart inn i vår virkelighet, men det går ikke så raskt og er enda ikke så mainstream som mediene kan gi inntrykk av. Digital disrupsjon reorganiserer samfunnet vi er i. Det vi jobber med i dag, er ikke nødvendigvis det vi skal leve av om 2 år. Bærekraft er fundamentet for veldig mange av de store investeringene som den profesjonelle kapitalen gjør i dag.  Elektrifisering er foreløpig den store mottakeren av de nevnte investeringene. Atferden blant forbrukere dreier seg mot at; er det ikke grønt, vil vi ikke ha det. Og at alle teknologiske nyvinninger skal være tilgjengelig på alle plattformer og fra alle leverandører. De mest suksessfulle løsningene innen IoT foreløpig, fokuserer på kommunikasjon og kjøp av uviktige produkter. Blockchain er mye mer en bitcoin og ser ut til å kunne bli en helserevolusjon på linje med oppdagelsen av antibiotika.  

 

Innledning

Dette er første analysen/kartleggingen av de ulike trendene som fremstår som viktigst med hensyn på den utviklingen vi kan se for oss fremover. Om denne analysen skal ha denne formen, eller om det skal skrives annerledes, finner vi ut av etterhvert som tiden går. Verdien av analysen kan sikkert diskuteres også, på kort sikt. Men etterhvert når vi tydeligere kan se ting over tid, vil flere og bedre mønstre tre frem. Det legges til nye og viktige trender, etterhvert som de dukker opp. Andre kan tas ut om de over tid fremstår som mindre viktige. Kartleggingen tar for øvrig utgangspunkt i publiseringer fra de ledende forsknings journalene innenfor finans, markedsføring, forbrukeratferd, teknologi og organisering. Det er sikkert flere av de som er sterke i fag, som vil tolke ting annerledes enn meg, det er en bra ting. Jeg leser artikler og resultater med markedsføringsbriller og antagelser blir helt sikkert farget av det.

 

Artificial Intelligence

artificial intelligence” is applied when a machine mimics “cognitive” functions that humans associate with other human minds, such as “learning” and “problem solving”

 

Forskningsmiljøene er veldig opptatt av og det skrives mye om AI. Praktiske eksempler hvor AI allerede i dag er i aktiv bruk og til dels konkurranse med mennesker er innenfor kommunikasjon, logistikk, transport og mat. Sett i lys av tidligere teknologiske revolusjoner er forskningsmiljøene jevnt enige om at AI kommer til å ta mange jobber, men de tror også det vil skapes nye og mer kreative jobber. De sammenligner det ofte med når vi gikk fra håndskrevet til trykk, hest til bil, båt til fly osv. Videre så ser de for seg en produksjonsøkning, forbedring, i eksisterende produksjonsmiljøer, uten å egentlig kunne gi økningen en %-messig eller økonomisk tallverdi.. Andre vesentlige utfordringer med AI er at dagens produksjonsmiljø er for små, det finnes rett og slett for få som kan å utvikle det. Det gir en foreløpig flaskehals mot den “dag til dag” bruken msm (mainstream media) beskriver. Så kortversjonen er at ja AI erstatter jobber, men det forventes at det skapes nye. Og selv om eksemplene er mange på at det tas i bruk, er det foreløpig for få kodere og programmerere, til at det virkelig er en mainstream trend. (Nå har skolene og kurs kommet, så lang tid tar det ikke)

 

Digital disrupsjon/digital transformasjon

“Digital disruption is the change that occurs when new digital technologies and business models affect the value proposition of existing goods and services”

 

Å beskrive hva digital disrupsjon er, kan være vanskelig. Jeg leste bl.a. en lang artikkel som forklarte hvorfor Tesla ikke var en hverken digital eller innovasjons disruptør. Da forfatteren argumenterte for at de grunnleggende forretningsmodellene i en bransje måtte endres som konsekvens av det nye teknologienes tilstedeværelse og at det vanskelig kunne hevdes at strøm var noe nytt. Om den ene eller den andre siden har rett i denne debatten, skal vi ikke gå i dybden på, men heller se hvilke endringer som er foretatt bare de siste 4 ukene. For kapitalmarkedene er digitaldisrupsjon en gamechanger man ikke har sett siden de første børsene i england på 1700 tallet. Lav kostnad på teknologisk innovasjon, billig tilgang på marked og konsumenter og ekstremt uforutsigbare endringer, har sørget for at forvalterne ikke vet hvor eller hvordan de skal plassere pengene, de samler seg således på bok og gjør ingen nytte for noen. (Den vedvarende lave renten gjør også at større bedrifter, enheter, lånefinansierer egen utvikling til nesten null i rente.) Etterhvert vil også blockchain teknologien eliminere mange av de usikre variablene i verdikjedene som avgjør en verdi på en transaksjon og det blir vanskeligere å spekulere.   

 

Bærekraft

“The term ‘sustainability’ should be viewed as humanity’s target goal of human-ecosystem equilibrium (homeostasis), while ‘sustainable development’ refers to the holistic approach and temporal processes that lead us to the end point of sustainability.”

 

Bærekraft er et av de nye virkelige “buzz ordene” og sammen med digitalisering og grønt skifte representerer de elementer som må være tilstede i alle bedrifter og virksomheters korte og lange strategi dokumenter. Bærekraft som vi ser det her, handler om produksjon og konsum på en måte som ikke har negative konsekvenser for våre omgivelser. Det er vage mål, men det vi ser som skjer er at Kenya nå har forbudt all bruk av plastposer, det er nok et forbud vi vil se mer av i tiden som kommer. Hyundai har nå gått ut og lagt til grunn at etter 2020 skal ELmotorer være normen i alle deres biler (Det samme gjorde forøvrig Volvo i Juli, men da med målet 2021) I lys av dette har forøvrig Oslo kommune blitt tatt med buksene nede, de bygger ikke de ladestasjonene de har forpliktet seg til som nå har gitt en motreaksjon i salget av Elbiler i Oslo.  

 

Elektrifisering

“Hvordan forbrenningsmotoren erstattes av elmotorer, hvilke næringer som forstyrres av endringen, hvilke nye teknologier som tilkommer og endringer i forbrukeratferd”

 

Å Ta opp elektrifisering som en trend i  2017 er ganske morsomt. Det er faktisk 140 år siden det første elverket kom til Norge, det  var i Lisleby i Fredrikstad (Oslo kom året etter.) Men innenfor elektrifisering skjer det for mye spennende til at vi kan utelukke det. Vi har vært innom både Tesla, Hyundai og Vovlo tidligere i denne kartleggingen og hva de gjør. De kan også nevnes at VW konsernet har sagt at ihvertfall 25% av alt de produserer skal ha El motor innen 2025. Nissan Renault, har takket være elektrifisering, blitt verdens største bilprodusent. En Elbil trenger mindre service, dvs vi trenger færre bilverksteder og mekanikere. Elbiler trenger strøm, da trenger vi flere ladestasjoner og annen infrastruktur i byer. Batteripakker i hus kan lades om natta og bruke strøm på dagen, dvs det reduserer husholdningens (bedriftens) strømkostnad. Nå kommer elektrisk langtransport, det vil redusere Co2 utslipp betraktelig. I Kina har nesten 25% av industrien forpliktet seg til å ta det i bruk. Blockchain teknologien gjør at vi også kan kjøpe solcellepaneler, fylle batteripakkene våre og selge strømmen vi produserer tilbake til strømleverandøren. Kortversjonen er at vi er på god vei mot reduserte klimagassutslipp, det investeres fantastiske summer i elektrifisering (det kan også ha noe med å gjøre at her utvikles standardiserte løsninger, noe finansfolk kan regne på) og for alle som jobber med eiendom vil EL punkter bli den fjerde beliggenhet.   

 

Forbrukeratferd

“Is the study of individuals, groups, or organizations and all the activities associated with the purchase, use and disposal of goods and services, including the consumer’s emotional, mental and behavioural responses that precede or follow these activities”

 

Den som kan forutse hva forbrukere og konsumenter ønsker og hva de er villig til å betale for, har de beste forutsetninger for å lykkes veldig godt med sin forretning. Utfordringen med faget er at vi stort sett alltid måler i ettertid. Vi ser hva konsumenten og forbrukeren har gjort. Noen av de endringene vi har sett siste tiden, som likevel kan være en indikator på fremtidige retninger er spesielt innenfor varehandelen. Her handler vi mer på nett, ikke bare klær men også matvarer og nå kommer det automatisert levering, som betyr at i løpet av ikke altfor lang tid, kan du få dagens varer levert på døren før jobb og barnehage. Da snakker vi selvsagt om robot plukking og dronelevering. Facebook og de andre store sosiale mediene er også flinke til å endre forbrukervaner, søk, handel og distribusjon er bare noen eksempler på det. For alle andre betyr det at de må ha teknologiske integrasjoner underveis, etterhvert som de store introduserer sine løsninger. Fordi forbrukere forventer samme leveranse på alle plattformer. Kortversjonen av forbrukeratferd er egentlig nå å se hva de store gjør, alle, så kopiere og introdusere. I en bisetning i disse klimatider kan vi også observere at etterspørselen etter biler og flashy luksus går opp og det skal være stort og dyrt, kanskje en liten motreaksjon til all miljø tankegangen?

 

Grønt skifte

“De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser.”

 

Jeg tror mye av jobben med hensyn på det grønne skiftet er gjort. Og her så er det flere ulike faktorer som spiller inn. Finansverden er for meg det viktigste navet i det hjulet . Med det menes; Finans må investere penger i ting som etterspørres og finans må investere i ting som kan industrialiseres. Med hensyn på etterspørselen så er klima agendaen høyest på alle globale trender. Vi skal berge miljøet og forbrukere vil ha produktene som gjør det. Og produktene som kan industrialiseres er de som forsyner og driver de virkelig store næringene. Transport og logistikk på den ene siden, drivverket på den andre siden og produksjon av innsatsmidler som den tredje siden. Kortversjonen er at vi får el biler, båter og fly. De skal utvikles og produseres. Så skal de tas i bruk og her må internasjonale standarder til. Fra utforming av det fysiske produktet til infrastruktur for mottaker slik som kaier, veier, ladeparker, flyplasser og annen infrastruktur. Til sist vil det hele tiden være behov for mer energi og det må utvikles fra hav, luft, sol, vær og vind. Dette skjer nå, og dreiningen har vært ekstrem bare de siste 3-4 mnd. Noen av de største bremseklossene her er paradoksalt nok miljøvernere, som tenker miljøvern basert på gamle teknologier og så ikke vil bygge veier, havner osv. Men de tvinges vel ombord de også.    

 

Internett of things

“The Internet of Things (IoT) is the inter-networking of physical devices, vehicles (also referred to as “connected devices” and “smart devices”), buildings, and other items embedded with electronics, software, sensors, actuators, and network connectivity which enable these objects to collect and exchange data.”

 

Scott Galloway skrev en artikkel i mai -17 hvor han spådde at første selskapet i verden som ble verdt mer enn en trillion $ var Amazone (Det stod mellom Amazone, Facebook, Google og Apple.) Hans argument var da han så for seg hvordan amazone kunne kapitalisere i større grad på sin IoT teknologi, spesielt inn mot varehandelen og at om de fant en naturlig partner ville de nå denne milepælen først. I Juli fant de denne partneren og kjøpte Whole foods, en amerikansk supermarkedkjede. Ideen er at huset dit via amazone teknologi, skal kommunisere direkte med butikken og sørge for at du automatisk handler alle de “uviktige” tingene der. Lyspærer, oppvaskmiddel og erstatter knuste glass. Den samme teknologien benyttes forøvrig slik at oppvask og vaskemaskinen dine kommuniserer direkte med strømselskapet, slik at de starter når strømmen er billigst. Nå i august valgte så Google og Walmart å inngå et strategisk samarbeid for å ta opp kampen med med Amazone. Nå kommer IoT til massemarkedet og vi vil se utallige ulike applikasjoner og lignende som lar de ulike delene av hus, bil og hjem. Kommunisere med hverandre.  

 

Blockchain

“Is a continuously growing list of records, called blocks, which are linked and secured using cryptography. Each block contains typically a hash pointer as a link to a previous block, a timestamp and transaction data. By design, blockchains are inherently resistant to modification of the data. Functionally, a blockchain can serve as “an open, distributed ledger that can record transactions between two parties efficiently and in a verifiable and permanent way.”

 

De viktigste bevegelsene innenfor blockchain og den teknologien akkurat nå er selvfølgelig forbundet med bitcoin. Prisene øker dag for dag og det begynner å bli vanskelig å ha en formening om hvor høyt de skal. Men innenfor teknologien skjer det andre veldig spennende ting. Det jobbes med å lage blockchain for gullmarkedet. Som vil være med å sikre valutareserver i flere fattige land. Det utvikles ulike blockchain løsninger for helsevesenet. Her vil de forventningsvis kunne forutse sykdomsbilder i hele familier, finne best medisinering prediktivt og på generelt grunnlag fortelle deg hvordan du bør leve og spise for å få mest mulig tid. IBM arbeider også med å utvikle blockchain for varehandelen og har fått med seg flere av de største distributørene og produsentene av ulike matvarer i USA på¨den satsingen.