Oslo City som signaturbygg/destinasjon i sentrum, kan være nøkkelen til at handelsstanden i sentrum overlever. Bygget vil også kunne fungere som en stabilisator i hvordan sentrumsutviklingen skal gjøres de neste årene.

PBE signaliserer at de ønsker lavere bygg i sentrum, noe som ytterligere indikerer at det er i randsonen Oslo skal utvikles. Utfordringen forbundet med en slik utvikling er vel at det i liten grad synes hensyntatt den begrensede logistikken inn og ut av oslo. Den strupes og bygges ned.

Med den internasjonale kapitalen som “flyter” inn i eiendomsbransjen, kommer det nye kulturer og flere konflikter. Styreposisjoner, som tidligere nesten fulgte stillinger i gitte transaksjoner, har nå et skyhøyt personlig ansvar.

Parallelt med at profesjonell kapital fra utlandet flyter inn. Flyter privatmarkedet store summer ut i forbindelse med kjøp av privat eiendom. Det anslås nesten en tredobling siste året.

Det er flere mellomstore aktører som nå kjøper seg opp i og rundt knutepunktene. Om det er en styrke eller om det er svakhet, fremstår som uklart. Områder med mange utviklere, har som regel dårligere helhet og konsekvensielt lavere priskalkyle en området kunne hatt (må ikke misforstås med dårlig)

Bilfritt byliv trumfes videre, uten at det av noen kan fremlegges noen god data på økonomisk, helsemessig eller annen lønnsomhet.

Bærekraft gjør seg mer gjeldende i flere og flere byggeprosjekter. Det billigste og mest synlige er solcellepaneler, vi forventer en økning i 2019 opp mot prosenter av det som skal utvikles.

Forvaltere og utleiere håper på økt etterspørsel av næringseiendom. På kort sikt kan det også være sannsynlig. Men langsiktige trender med mindre butikkhandel, dyrere restauranter (økt mva,) mindre mennesker (på jobb) i sentrum, co-working, samt politisk ønske om at det skal være dyrt å ta seg til sentrum. Indikerer at leietaker har god kontroll i overskuelig fremtid.

Foreløpig er coworking i kraftig vekst uten at det følges av cologistics.  Her bør/skal det ligge en vesentlig mulighet for “fremoverlente” eiendomsutviklere.  

Det bygges dyre studentboliger, som forsåvidt leies ut. Men i et marked hvor det er kraftig underskudd på boliger skal det ikke være ⅔ belegg. Det kan jo også forventes at frafallet vil være stort etterhvert som innflytteren finner rimeligere alternativer. Dyrt og eksklusivt er ikke forenlig med høy turnover

Innersvingen for å få utvikle i nordmarka i oslo, stoppet opp. Vettakollen skulle få utsiktsplattform, men møtte for mye motstand.

Når bankene vil ha kortere lån, utvikles obligasjonsmarkedet. Det vil over tid, gjøre det vanskeligere for norske myndigheter å raskt kunne regulere til sin fordel. Det leder også til at forsikringsselskaper og pensjonsfond, har bedre avkastning på obligasjoner en de ville hatt på direkte investeringer i egen eiendomsportefølje.

Et av de ledende eiendomsadvokat kontorene i Oslo forventer at en utnyttelsesgrad over 816 grader, kan være vanskelig å få godkjent