• Handelsstanden og miljøorganisasjoner i Oslo vil ha høyhus i tre, det vil ikke PBE eller byantikvaren. Det foreligger konkrete planer for å få regulert handelskvartalet på Grønland med 30 etasjers bygg.
  • Det er overraskende at ikke flere større byggherrer, utviklere og entreprenører samarbeider for å forsøke å politisk endre mandatet til byantikvaren samt retningslinjene til PEB. En slik satsing ville raskt vært det singulære mest effektive grepet for mer og bedre verdiskaping i næringen. Når det i tillegg finnes flere miljøorganisasjoner som ønsker dette, skal det være en relativt smal sak å finne politisk støtte for endringer.
  • De store industribedriftene frykter nye reguleringsplaner i Nydalen fordi de er avhengige av produksjon 24 timer i døgnet, noe som ikke er forenelig med boligutvikling og tilhørende støy regler
  • Det forsøkes på nytt å få tillatelse til å bygge tett inntil Oslomarka. Søkerne hadde nok vært bedre tjent med å investere en million eller to i påvirkning (PR/Lobbying) for endring av regelverk, en flere millioner i tegning og utvikling av noe som stoppes av et etablert regelverk.
  • Nå begynner “forretningsmodeller” finner veien mot forvaltere av eiendom. Konsekvensen er at verdistigningen av porteføljen nå ikke alltid må være en konsekvens av markedet eller en utvikling av eiendommen. Men heller en forbedring i selve forvaltningen.
  • Bjørvika er pr i dag det området i Oslo som er best innen destinasjonsutvikling. En klar tydelig profil i samspillet mellom leiligheter, forretningsbygg, museer og handelstilbud har sørget for det.
  • Co-logistics er og blir det mest spennende satsingsområdet for de som vil ha maksimal avkastning i eiendom, ihvertfall i et 5 års perspektiv. Netthandel eksploderer og har et enormt behov for partnere som kan løse logistikken. Det først de trenger, er lokaler som kan fungere som “distribusjonshubber” av varene.
  • Nå har vinterparken på lørenskog begynt å handle aktivt av nabotomter. Dette er en meget spennende utvikling og kan absolutt ses som destinasjonsutvikling av lørenskog og tydeliggjøre hvilke bygg som er nødvendige for å komplementere destinasjonen.
  • Det investeres til dels store summer i forsøk på å få definert ulike bygg som smarte og grønne. Til tross for at de er samfunnsnyttige og gode løsninger, er det foreløpig ingen tall (undersøkelser) som tilsier at investeringen gir noen særlig ROI. At det kan gi en avkastning på sikt, er uomtvistelig, men da vil kanskje teknologien være kommet såpass mye lengre at dagens investering er utdatert.
  • Utviklingen av E18 prosjektet fremstår på generelt grunnlag som mildt sagt kaotisk. Når veien skal bygges, må det eksproprieres rundt 250 boliger. Pengene som må til for å få til det, er fortsatt ikke gjort tilgjengelig. Det betyr at milliardprosjektet allerede nå tar sikte på forsinkelser og tilhørende kraftige budsjettoverskridelser. Vi spår i den forbindelse at dette må “tas inn” i ytterligere økte bomavgifter. På et eller annet tidspunkt, vil denne “betjeningsevnen” blant vanlige beboere møte et tak og da vil det gå ut over eiendomsmarkedet.  
  • Som eksempel, i 2014 hadde en gjennomsnittlig familie i Oslo ca kr 60 000 i fri disponibel kapital. Så økte boligprisene veldig mye og denne kapitalen gikk fra kr 60 000 til kr 160 000. På det tidspunktet ble det vedtatt og innført boligskatt og økt bomavgift som spiste opp kr 32 000 av kr 160 000. Nå kommer det i tillegg flere bommer som forsyner seg med ytterligere kr 20 000. Om vi nå får en korreksjon eller i verste fall et krakk i boligmarkedet, som tar vekk den økte frie disponible kapitalen og er tilbake rundt kr 60 000,- Da er veldig, veldig mange Oslo og omegn beboere ikke i stand til å benytte teater, restauranter, butikker, kjøpesentre osv. Konsekvensene kan bli brutale og blodige. Enorme verdier vil vaskes vekk i løpet av veldig kort tid
  • Forretningen på Smestad i Oslo er et hett stridstema, men så lenge reguleringene er tilstede vil byggingen gjennomføres. Det som er spennende å se er hvor lenge de ulike byggesakene kan treneres, før fysisk bygging faktisk kommer i gang. Det forteller, om ikke annet, hva vi kan forvente av “ikke bygge relaterte” kostnader i områder med mange ulike interessegrupper
  • Det er alltid noen som vil bygge høyere og større. Frem til det forsøkes å løses via politisk innflytelse, fremstår utspillene fra de ulike utbyggerne, først og fremst media fremstøt
  • Flere næringsmeglere tar nå inn over seg at avkastningen på eiendom er på vei nedover om alle har hele makrobildet, fremstår likevel som litt uklart. Da de fleste utspillene er av en meget generell art.
  • Proptech selskapene som har best forutsetninger for å lykkes er de som fokuserer på å løse det som er “vanskelig” for mennesker. Analyser, simuleringer o.l. Og ikke det som er lett for mennesker slik som fysisk utførelse.
  • Om trevirke er et mer miljøvennlig materiale å bygge i, strides fortsatt de lærde. Det er foreløpig ikke lagt frem noe “miljøregnskap” som dokumenterer slike påstander.  
  • Enda flere aktører hiver seg på coworking bølgen.
  • Flere av de store eiendomsaktørene begynner nå å kjenne på begrensinger for banker med hensyn på utlån og ser nå på utvidede muligheter i obligasjonsmarkedet. Vi tror kanskje at det også kan være en måte å posisjonere seg mot et marked som kan vise seg mer ustabilt de neste årene.
  • Igangsettelsen av nye boliger faller også markant i hele landet
  • Det er enorm politisk vilje til å utvikle eiendomsmasse i og rundt trafikale knutepunkt. Dvs til tross for høy akkvisisjons (kjøpe) kostnad, kan oppsiden i produserte metre sannsynligvis mer enn kompensere for utlegget.