• Det diskuteres i Oslo, samt andre større byer, om det er riktig å prioritere syklister fremfor kollektivtransport. Argumentet mot er at det er en begrenset gruppe med en iboende begrensing i bruk pga værforhold
  • I forbindelse med alternativ utnyttelse av kontorlokaler, slik som bla coworking, dukker det opp ulike nye utfordringer med hensyn på hvem og hvordan avgifter skal trekkes fra og føres.
  • Insekter, bl.a. skjeggkre, er blitt et nytt og mer vanlig tilskudd i boliger i Oslo. De som jobber med det, mener det reduserer boligens verdi med så mye som 25%.
  • Det spekuleres i om bilfritt byliv styres mot og av ideologi og ikke reelle behov og nødvendige løsninger. Det vises ofte til undersøkelser, som gjerne ikke er gjort korrekt, samt at høringer som gjennomføres ikke holder den regressive analyse kvaliteten som bør og skal forventes. Resultatet er altså bestemt før informasjonen hentes inn.
  • Flere mellomstore og store eiendomsutviklere begynner å “se” hvordan ulike politiske beslutningsorganer ønsker destinasjonsutvikling i kommunene. Og foreslår å bruke sine bygg som ulike former for signaturer/destinasjoner. Til tross for at destinasjoner, i denne sammenhengen, først og fremst må forstås utfra substansielle og ikke det visuelle verdier
  • Oslo kommune har forøvrig, innenfor rimelighetens grenser, “vingeklippet” sitt eget eiendomsselskap. Der har innført full kjøpestopp i 2019
  • Ulike eiendomsforvaltere argumenterer for at det ikke er reell negativ befolkningsvekst i storbyene i alderen 38-45 år ved å fremsette en argumetasjon som tilsier at etterspørsel vil ivaretas fordi beboere ønsker mindre enheter.  
  • Det kan fremstå som om det er gitt ulike politiske signaler på “bakrommet” som tilsier at det snarlig vil gis tillatelse til flere høyhus i Oslo og omegn. Ihvertfall når man ser på antall konsekvensutredninger og oppkjøp som er satt i gang rundt eiendom som allerede har maksimal utnyttelsesgrad.
  • Til tross for skatt på tips, økt mva og besøk reduksjon på 10% i Oslo sentrum, satses det friskt i ulike deler av restaurantnæringen. Nå skal torggata bad gjøres om til mat og pub mekka med mer enn 1600 meter serveringsflate.
  • Det satses frisk på proptech i norge. Det til tross for at det foreløpig ikke finnes undersøkelser som tyder på at markedet er villig til å prise opp for å prise inn investeringen. At norske behov til tider er vesentlig annerledes enn andre markeder av rene byggetekniske årsaker og at eksport av løsninger kan være vanskelig. At det dannes ulike utviklings clustere som i sin turer eies av konkurrenter med begrenset vilje og incentiv til å ta i bruk hverandres løsninger.
  • Mva er den nye krigssonen i eiendom. Hvem, hva og hvor mye. Hvilke, hvor og når med hensyn på registreringer. Er seks ulike variabler som til enhver tid kan tolkes til egen fordel. Noe som kan gi meget stor usikkerhet med hensyn på kontantstrømmen i ulike prosjekter.
  • Det finnes fortsatt investorer som mener det fortsatt er penger å hente i retail. Selv om ny teknologi gjør det lettere å “se” varer og leveranser online og via 3D.
  • I følge flere “bolig aktører” får rentehevingen liten betydning. Utfordringen blir da kanskje svak internasjonal økonomi som reduserer norsk eksport og behovet for norske arbeidsplasser, fallende oljepris som reduserer statens inntekter, kryssfinansiering av store eiendomsporteføljer, ustrukturerte dårlige eiendomsporteføljer eller redusert kjøpekraft blant norske forbrukere pga økte avgifter. Som kanskje “reduserer” prisene noe.
  • Det lanserer nå en VIP løsning for boligkjøpere i Oslo, eller som Obos ville sagt, oss, med fortrinnsrett til kjøp i nye prosjekter.
  • Flere banker vil fokusere på bærekraft i kredittavdelingene sine. Det er et tiltak som må anses som meget positivt og forhåpentligvis en trend som kan slå an også mer internasjonalt.
  • Det er formålstjenlig å bedre å ha sterkere miljøkrav for eiendomsutvikling. Ikke bare for bygg og anlegg i seg selv, men med hensyn på materialvalg, energiforbruk forbundet med utvikling osv. Noe av utfordringen er hvor kostnaden skal ta veien, det foreligger få undersøkelser om temaet og de fleste kan ikke komme med noen konklusjon som tilsier at kjøpere har høy bevissthet rundt temaet og tilsvarende høyere betalingsvilje for objektene.