Seks nye dokumentarer fikk tilskudd, som er veldig bra, men vi skulle hatt mer penger inn fra det private. Verdiene som forfektes er gode og det finnes nok bedrifter/politikere som gjerne er med å støtte både sak og tema. Filmer treffer opinion. Politikere trenger opinion for å bli valgt. Bedrifter trenger politikere. Bedrifter betaler for filmene og får politikernes verdier ut til opinionen via filmene. Alle vinner.  

Norske filmer klarer jevnt over å score tett på terningkast 4 når blant landets kritikere. Det betyr vi er gode på innhold samt teknisk produksjon. Men vi har fortsatt noe å gå på når det kommer til finansiell produksjon.

Det fordeles mer offentlige midler til film, tv og spillproduksjon. Dette skjer både fra Norsk såvel som fra europeisk hold. Det er fortsatt utfordrende at søknader baseres på skjønn og ikke på spesifikasjon. Først og fremst fordi det endrer risikoprofilen i produksjonene som investeringsobjekt.

Det er fortsatt vanskelig å få til en høy kvinneandel i Norsk film. Men så lenge NFI, regionale fond samt distributører står for 60% av finansieringen på norsk produksjoner, skal det være uproblematisk å komme over ihvertfall 30% av den totale produksjonen

Filmfestivaler er viktige for å vise frem fasiliteter og kompetanse for distributører såvel som produsenter. Norske filmfestivaler er i så måte tildelt over 5 millioner for å bidra til å showcase norske kvaliteter.

TV dramaer er det formatet som vokser mest. Både med hensyn på konsum, nasjonalt så vel som internasjonalt. Men også i det naturlige tilhørende variablene; tilskudd, produktplassering og sponsing. Det er viktig at norske produsenter tar dette innover seg når strategier legges for årene fremover.