Det er vanskelig å unngå å se at AI er tilbøyelig til å styrke forskjellene og ikke skape likhet i samfunnet. Repeterende oppgaver, hvor vi kjenner alle variablene, vil tas over av maskiner. Fra de enkle digitale løsningene i dag, via samhandling i noen år til en sterk grad av autonomi i løpet av 15-20 år. Det kan være mobiltelefonen som “redder” den private informasjonssikkerheten på kort sikt. På lengre sikt kan vi anta at blockchain vil håndtere det. Utgraving av kryptovaluta er med på å øke etterspørselen etter fornybar energi. Det er en genuin frykt om fasen hvor “creative destruction” var en del av forretnings verdens dagsorden, er forbi.

  • Artificial intelligence leder til en form for “rykte økonomi.” Hvor du er født, hva dine foreldre gjorde, hvilken utdannelse du har, hvilke venner du har, hvilke interesser du har, hvor du har reist og ellers alt du kan assosieres med. Skal/kan nå være med å avgjøre hvilke jobbmuligheter, kredittverdighet, tilgang på tjenester og tilbud du skal få. Det kan til og med leses dit at AI er rasistisk og for klassedeling.   
  • Analyser og enkle digitale oppgaver gjøres nå av maskiner og ikke mennesker. I løpet av 10 år vil mer og mer avanserte oppgaver gjøres av maskinene. Fra midten av 30- tallet, vil majoriteten av repeterende oppgaver gjøres av maskiner.
  • Det pågår en kamp i skyen nå mellom Baidu, Alibaba og Tencent på den ene siden og Amazon,Microsoft og Google om hvem som skal bli ledende på  AI i skyen.
  • Yahoo, Myspace, Compaq og Kodak. Var i sin tid industrielle “gamechangere.” Og stod bak et som ble kalt “creative destruction.” Noe de selv i ettertid også har blitt utsatt for. Det spekuleres nå i at den tid er forbi og at den med best data, vil vinne til slutt, hver gang.
  • De første mobiltelefonene med innebygget maskinlæring, treffer markedet i tidlig 2019. De vil være mer effektive med hensyn på hvilken data som videreformidles til tredje parter og kan bistå i begrensingen av den rasisitiske AI
  • I følge SEC er kryptovaluta underlagt det samme strenge lovverket som andre omsettelige verdipapirer. De vil i den forbindelse slå hardt ned på all omsetning som foregår uregulert og som kan oppfattes som svindel.
  • Elektrisitetskostnad forbundet med utvinning av kryptovaluta gir to effekter. De som har tilgang på mest billig strøm har en kjempefordel. Men det har også ledet til at mange av fabrikkene nå ser etter løsninger med grønn og fornybar energi. Slik som Solceller, vindturbiner og vannkraft.   
  • I akademia lages det nå et blockchain basert nettverk som premiere god forskning på blockchain, med tokens (kryptovaluta) i et eget kryptovaluta forskningsnettverk kalt Mosaic. Dette for å få frem og premiert bedre forskning på feltet. (Noe initiativtakerne mener er fullstendig fraværende i dag)
  • Blockchain kan gi oss tilbake eierskap over vår egen identitet (apropo en fremtid uten creativ destruction.) Det er ironisk nok Microsoft som er en av forkjemperne her, som også er en av partene som vil tjene mest på at det ikke utvikles. Jeg tolker det dit at de forventer at dette skjer, uansett, og vil heller være med toget en å stå igjen på stasjonen.  
  • Venezuela har laget en kryptovaluta hvor token er støttet av landets oljeressurser
  • Dagens finansielle regler er ikke tilpasset digital valuta. Så hvordan vi kan se for oss utviklingen av den digitale valutaen fremover, er helt avhengig av hvilket regelverk byråkratene er istand til å få på plass.