FN vil være fyrtårnet og koordinator for internasjonal bistand. Bedrifter er flinkere til å inkorporere SDG 2030 i verdiene sine, men det er fortsatt en lang vei å gå. Flere av de fattige landene vil ha en global økonomi. NGO og politikere er altfor dårlig på kommunikasjon. Det er fortsatt de svake katastrofer går verst utover.

  • I tider hvor globale konflikter blir mer komplekse, nye trusler dukker opp og konsekvensene av ustabile regioner er massive. Er det viktigere enn noen gang å enes om FN som et “hubb” for internasjonale relasjoner, regler og samarbeid.
  • SDG 2030 er den mest ambisiøse agendaen verdenssamfunnet noen gang har vært vitne til. Mennesker, miljø og bærekraft er nøkkelen til vår overlevelse
  • Som en konsekvense av overgrepsskandalene som rammer en lang rekke bistandsorganisasjoner går  FN foran og oppretter en 24/t hjelpelinje for ansatte slik at de som er utsatt for overgrep får hjelpen de trenger umiddelbart
  • FN vil gå i “bresjen” for en ny push for at verden skal kvitte seg med atomvåpen en gang for alle. Vi har fortsatt nok atomkraft til å utslette oss/hverandre flere ganger
  • De er fortsatt store utfordringer knyttet til SDG 2030. Kvinner står i store deler av verden fortsatt utenfor arbeidsmarkedet. Likelønn er fortsatt et globalt problem. Arbeidsledighet blant unge er rekordhøyt. FN vil ha en global økonomi, som fungerer for alle. Den beste bistanden er at rike land/organisasjoner/mennesker bistår de fattige med optimalisering av egen ressursbruk
  • Det finnes altfor få behandlingstilbud for narkomane, kun ⅙ globalt har tilgang på nødvendige fasiliteter for tilfredsstillende behandling. Produksjonen av narkotika eskalerer kraftig og det er de fattige landene som blir hardest rammet av misbruk
  • FN har utviklet et eget dataverktøy, Sendai Framework, for å bedre kartlegge direkte tap i forbindelse med naturkatastrofer. Håpet er at kartleggingen skal gjøre hjelpeorganisasjonene bedre rustet til å bistå umiddelbart, der det kan forventes at tapene er størst og sånn bidra til å redusere de langsiktige konsekvensene av katastrofene. Områdene som skal kartlegges er; antall døde, antall påvirkede, økonomiske tap samt tap av kritisk infrastruktur.
  • Big data som verktøy for å utrydde fattigdom. Håpet er at ved å kartlegge innovasjon skal man kunne bistå uland i å utvikle den humankapitalen som er nødvendig for å konkurrere på den internasjonale arenaen.
  • Sult er fortsatt et globalt og massivt problem. Det er i dag 37 land som er avhengig av bistand i form av mat og vann. Landene opplever enten utfordringer relatert til klima eller utfordringer relatert til krig. Dette er destabiliserende også for naboland, som dekker etterspørselen ved å øke egen produksjon. Når etterspørselen blir borte, sendes de ned i ny gjeld sump (slik som norske bønder på 20- tallet etter WW1)
  • Barneflyktninger er fortsatt et av de virkelige store problemene for det internasjonale samfunnet. i 2016 hadde 43 millioner barn behov for en eller annen form for bistand. 375 millioner barn lever i en konfliktsone. Det er også greit å peke på at barn er mest utsatt for; sult, klimaendringer, fattigdom, trafficking og generelle utnyttelse
  • Oppsiden er at antallet barnebruder har gått ned siste året, så der gjøres det noe riktig (med unntak av Sverige.) Vi er på ingen måte i mål, men vi er på riktig spor i forholde til en endelig avskaffelse før 2030
  • Mer en 500 0000 000 barn lever i land hvor vi a) ikke kan spore deres utvikling i forhold til SDG 2030 målene eller b) bor i land hvor de er langt unna å være på riktig vei mot målene fra SDG 2030. I Praksis betyr det at vi mangler tall fra 64 land. Samt at vi er ganske sikre på at det går feil vei i de 37 landene som er avhengig av bistand på mat, vann og medisiner
  • Ny forskning viser at det er utrolig viktig at at politikere følger opp politiske reguleringer med offentlig tilrettelegging samt med konkrete offentlige informasjonskampanjer om hva vi forsøker/må få til i fellesskap. For å å få etablert den holdningsendringen som er nødvendig
  • IPBS er en felles forskningsplattform som skal gi nasjonale myndigheter den evidensbaserte forskningen de trenger for å gjennomføre nødvendige tiltak med hensyn på miljø, klima og fattigdom
  • 4 land har nå offisielt klart å ta steget fra utviklingsland og til beboelig. De har fått bedre helsevesen, utdanning samt bedre BNP. Som en digresjon kan det anføres at BNP kom som en konsekvens av bedre utdanning og helsevesen. Landene er for øvrig; Bhutan, Kiribati, Sao Tome og Solomon øyene.
  • Mellom 2005 og 2015 gikk verdier for $96 mrd tapt i ulike naturkatastrofer i utviklingsland. Det er altså de fattigste dette går utover, nesten hver gang. De mest typiske katastrofene er; tørke, oversvømmelse, krig, sykdom og ekstremvær
  • Mangelen på vann er  mer prekær i dag en den har vært på flere årtier. Økende etterspørsel pga befolkningsvekst er den største utfordringen. Men naturkatastrofer spiller også inn.
  • Siden målinger på være startet for ca 100 år siden, har været aldri hatt så mange ekstreme topper som i 2017. Orkaner, monsooner, ekstrem tørke er bare noen av de som traff. Der ventet at dette fenomenet fortsetter inn i 2018 og det spekuleres i om det kan være relatert til klimaendringer
  • Forskning viser at mennesker med Downs syndrom, er en meget god “asset” for de fleste arbeidsplasser. De viser viktigheten av inkludering samt en evne til gjennomføring som mange andre mangler. Konfliktnivået har også vist seg å gå ned.