Oppsummering

Det er de stor kapitaltunge næringene som nå driver utviklingen innenfor AI og spesielt bilbransjen og målet om selvkjørende biler er en viktig bidragsyter. Blockchain er mye mer enn kryptovalutaer, det er også en mulighet til å “desentralisere” internett. Den digitale revelusjonen (disrupsjonen) dreper ikke arbeidsplasser, men skaper nye arbeidsoppgaver. Etterutdanning av ansatte vil være essensielt i mange organisasjoner fremover. Elektrifisering av den internasjonale bilparken skyter bare mer fart. Det leder til bedre batteri og lade teknologi. Men det vil også lede til dramatiske endringer i bilprodusenter/verksteder sine forretningsmodeller. Supermarkeder, kjøpesentre og butikker går en usikker fremtid i møte, konsumenter handler ikke mindre enn før, men de handler det online.

 

Artificial Intelligence

Fremtidens kunstige intelligens skaper nå et helt sett nye arbeidsplasser, nemlig opplæring av den kunstige intelligensen. Skal en selvkjørende bil kunne kjenne igjen en fotgjenger så må det mates inn tusenvis av bilder, for hånd, slik at maskinene kan kjenne igjen situasjonen samtidig som det må “mates” inn data om hvordan bilen skal respondere. En samtale med en robot, fungerer ikke før alle “feil svar” er fjernet og riktig respons er på plass. Det skjer ikke uten tusenvis av samtaler og arbeidstimer er gjennomført.

 

Det som da videre kjennetegner det “gode” AI selskapet er virksomhetens evne til å tenke strategisk med hensyn på sin data/informasjonsinnsamling. Hva skal dataen benyttes til og hvor mange variabler må de ha med i algoritmene sine.

 

Det er forøvrig de “store” økonomiene som driver mye av utviklingen innenfor AI. Ford har inngått et strategisk samarbeid med Lyft for å kunne tilby selvkjørende biler for utleie via deres applikasjon. Ford sier for eksempel at de ikke investerer milliarder av dollar bare for å lage prototyper og håper å ha løsningen effektiv ved utgangen av 2025.

 

Norge er et av landene som forventes å ta dette i bruk nokså tidlig og Kolumbus (trafikkselskap i Rogaland) er allerede i gang med å teste førerløse biler og vil etterhvert også tilby leiebiler (ala lyft) til sine kunder der de ikke har faste ruter.

 

Blockchain

Når det dukker opp nye finansielle muligheter som virker for gode til å være sanne, dukker det også opp mange muligheter for å svindle/bli svindlet. Når det kommer til ulike kryptovalutaer er de finansielle reguleringene ikke på plass og flere av de store økonomiene, slik som Kina, går nå ut og advarer mot faren for å bli lurt. Typisk så er mange av de nye krypovalutane ikke noe mer enn et whitepaper og et lite nettverk av noder og suksessen er avhengig av bruken.

 

De ulike blockchain plattformene er også i midten av et lite “våpen kappløp.” Det handler om å få tredjeparts utviklere til å velge å utvikle sine løsninger tilpasset deres plattformer. Dette endrer noe av den klassiske funding modellen for oppstartsvirksomheter, da de må hente penger/sette av penger til tredjeparts utviklingsfond, når selskapene/plattformene selv fortsatt er i fundingfasen til utviklingen av eget produkt.

 

Blockchain er mer en kryptovalutaer. Det er fremtiden for det “desentraliserte” internettet. Teknologien skal kunne forhindre DDOS angrep på servere. Teknologien vil gjøre det vanskeligere å manipulere data. Og teknologien gjør generelle transaksjoner mer transparente. Trenden blant utviklerne er her å lage løsninger som gir konsumenter eierskap til sine egne digitale data, bort fra google/facebook/amazon altså (Nexus og Indorse er plattformene som pr nå har kommet lengst der.) Blockchain kan altså brukes til å endre internett fra dagens situasjon hvor applikasjoner, slik som facbook og google er i sentrum, til et internett hvor brukeren er i sentrum.

Så når ledere av store virksomheter er ute og advarer mot Blockchain så er det lett å mistenke to ting. 1) De anser blockchain og kryptovalutaer som en og samme ting og ikke noe mere og de i den forbindelsen er genuint bekymret for sine kunder og tap av penger. 2) De ønsker ikke at konsumenter skal få eierskap til egen data fordi det er mye vanskeligere for de store virksomheten å kapitalisere på en slik situasjon

 

Her er forøvrig en god infograf på kryptovalutta for de som vil ha litt ekstra informasjon http://lyngnesfjesme.no/forretningsinnsikt/finansielle-tjenester/what-is-bitcoin/682/

 

Digital disrupsjon

I California så har Samsung nå fått tillatelse til å teste selvkjørende biler. Det betyr at begge de to store (Apple/Samsung) har sett seg ut California som lokasjonen hvor utviklingen skal forestås.

 

Digital disrupsjon som “virksomhets dreper” er nok på mange måter veldig overvurdert. Det skrives mange artikler om hvordan arbeidsplasser forsvinner og hvordan hele bransjer dør ut. Men når undersøkelsene gjøres kommer det tydelig frem at informasjonen har nådd ut og lederne svarer at bransjen nok er veldig utsatt, slik artiklene antyder, men de sier samtidig at de ikke tror det gjelder deres selskap og de tvert imot opplever vekst. Det vi da ser er at den digitale disrupsjonen ikke dreper arbeidsplasser, men skaper nye arbeidsoppgaver.

 

Walmart starter nå et samarbeid med Google for å håndtere konkurransen/veksten fra Amazone. Da er to av de største varehus kjedene i USA i gang med online bestilling, dronelevering og dør til dør service. De vil komme til Norge også, det blir spennende å se hvordan de norske aktørene fra Rema og Meny til Marked.no vil posisjonere seg for å håndtere en slik konkurransesituasjon.

 

Elektrifisering

Den forsiktige tilnærmingen til elektriske biler er nå forbi. Kina som allerede kjøper mer enn 30% av verdens biler, har bestemt at 20% av deres “bilflåte” skal være elektrisk eller hybrid før 2025, de samme reguleringene er på vei inn i India, et land som er i ferd med å ta igjen både USA og Tyskland på kjøp.

 

De store bilfabrikantene “lobber” mye for å å problematisere overgangen til elektriske biler. Det pekes på kort rekkevidde, dyrere produksjon og så viser de til hvordan Norge har brukt enorme subsidier for å gjøre bilparken elektrisk.

 

Forbrukeratferd

Forbrukere slutter å handle varer i butikk og handler nå på nett. De 5 største varekjedene i USA, reduserte sin markedsverdi med mer enn 35 milliarder kroner bare første kvartal 2017. Det skjer parallelt med at omsetningen til Amazon “banker” oppover, så det er liten tvil om hvor endringen skjer.

 

Publikum gir uttrykk for at de fortsatt kan tenke seg å handle i butikker, men at kundeopplevelsen/servicen ofte er for dårlig og skaper en dårlig opplevelse. Det betyr at man kan fortsatt drive butikk, men service nivået må opp i stor grad om de skal lykkes.

De i generasjon X husker ofte en reklamefilm eller jingel som var morsom eller som minner de noe. De som er i generasjon millennial har sannsynligvis ikke noe annet forhold til slike minner en klikk lyden av “opt out”

 

Skal reklame fungere, må det ha en naturlig tilhørighet til forbrukernes opplevelse. Fra de enkle situasjonene hvor en figur i en tv serie skal bruke en pc, da kan den godt være en apple, til genseren en programleder har i en tv debatt. I en sidekommentar kan det nevnes at både Facebook og Google for den saks skyld, fortsatt henger igjen i de forretningsmodellene. Uansett, for fremtidens forbruker må “reklamen” være verdidrevet og oppleves sånn.

 

Maskinlæring

Det forventes at maskinlæring ikke fjerner jobber, men endrer arbeidsoppgavene forbundet med ulike jobber. Et eksempel er forsikringsbransjen. Tidligere var majoriteten av de ansatte i et forsikringsselskap sysselsatt med arbeidsoppgaver forbundet med risikovurdering. Denne jobben vil i fremtiden gjøres av maskiner helt uten menneskelig innblanding. I denne verden vil de forsikringsselskapene som har de beste algoritmene og de beste dataprogrammene vinne. Det betyr at flere vil arbeide med vedlikehold av maskiner og programutvikling enn de som nå arbeider med økonomi og analyse.